Vi har brukt Ruter og deres billettsystem som eksempel. Ikke for å henge ut, men fordi dette er en tjeneste mange har et forhold til. Hvem har vel ikke opplevd fikling og forglemmelser når de skal ut å reise?
/
Hvordan utforme billettsystemet?
Ruter
deler brukernes ønske om problemfrie billettkjøp – dette er en utfordring de
har jobbet med over lang tid. Samtidig er billettsystemet primært til for å
sikre selskapets inntekter, og slik må det også være. En eller annen form for kontrollsystem
må de ha.
Ruter kommer aldri til å innføre et billettløst system!
Som
med alle kontrollsystemer er hovedutfordringen å optimalisere gevinsten ved
etterlevelse mot kostnaden av å oppnå etterlevelse. Det ideelle systemet vil
sikre 100% etterlevelse og ikke ha noen kostnader ved seg. Det systemet finnes
selvfølgelig ikke.
Kan vi ikke ta det over skatteseddelen?
Det
nærmeste vi kan komme et system for 100% etterlevelse er å ta alle kostnadene
over skatteseddelen, slik vi gjør med mye annet. Det er egentlig rart at vi ikke
har sett mer på dette alternativet. En fullstendig overgang fra daglig
persontransport til kollektivtransport ville gitt store miljøgevinster, på sikt
kanskje mest i form av redusert behov for veiutbygging (gitt at alle skal over
på elbil). Og selvfølgelig en sømløs kundeopplevelse...
...men er det politisk vilje?
Billettinntektene for Ruter var i 2019 ca
4,5 milliarder og dekket omtrent halve budsjettet deres. I
Handlingsplanen for Oslopakke 3 for 2021‑2023 har de i snitt ca. 6,5 milliarder i overføring til kollektivtiltak pr år. Det betyr at billettinntektene dekker ca. 1/3 av utgiftene. Så det er
politisk vilje for å finansiere kollektivtrafikken, dog bare så langt som det
har ønsket effekt. De viktigste målene med kollektivtrafikken er
miljømessige og transportøkonomiske.
Undersøkelser gjort av Transportøkonomisk institutt
viser at effekten av gratis kollektivtransport ofte er massiv økning i bruken,
men marginal reduksjon i bilbruk. Så man ønsker mer målrettede tiltak, som
bedre punktlighet, flere avganger ‑ noe som koster penger og viser seg å ha god
effekt i praksis.
Riktig bruk av teknologi er veien å gå
Ruter
har rent teknologisk sett kommet langt med billettsystemene sine. Selv om det i
prinsippet er det samme som det var når min mor hadde månedskort på 70‑tallet. Vi
har fortsatt et fysisk bevis på at du har betalt, altså en billett.
Med
Flexus startet overgangen til digital billett og reisekort, som forså vidt
produserte noen sensasjonelle presseoppslag! Reisekort finnes fortsatt for
skoleungdom samt at de er tilgjengelige i en rekke utsalgsteder for publikum
for øvrig. Alle billettautomatene ble fjernet i perioden 2020‑2021. Ulempene
med digitale reisekort er åpenbare. Infrastruktur og distribusjon er dyrt, det
er blant annet montert kortlesere i alle ruters kjøretøy. Samtidig må det vel
sies at dette utgjør en marginal kostnad i forhold til selve kjøretøyet.
Fra adgangskontroll til stikkprøvekontroll
Den
viktigste billettbæreren i dag er ulike mobil‑apper (Ruter Billett, Vy osv). En
ting som har endret seg gradvis i overgangen fra papirbillett til
digitalløsninger er at vi har gått fra adgangskontroll til stikkprøvekontroll.
Dette reduserer etterlevelsen, men også kostnadene ved kontroll. Det kan argumenteres
for at vi bør fjerne reisekort, men det er ikke reelt enda. Det er ikke alle
som har telefon, utrolig nok, og det må være mulig å etterleve reglene for at
du skal kunne gi folk bot.
Vi skal n å se litt på tiltak Ruter kan iverksette for å gjøre det litt enklere for
folk:
/
Bluetooth Low Energy beacons
Når
vi vet at flesteparten av Ruters kunder bruker apper på telefonen for å betale
for seg åpner det seg teknologiske muligheter for å sikre bedre etterlevelse. Bluetooth
Low Energy beacons kan ses på som små radiofyrtårn med veldig kort
rekkevidde som telefonen din kan oppdage hvis de er i nærheten. De krever lite
strøm og tar liten plass. Både Android og iPhone muliggjør en applikasjon
som ber telefonen lytte etter spesielle signaturer fra BLE beacons som vekker
den. Appen kan da sjekke om eieren har gyldig billett og gi brukeren et hint
hvis den ikke har det.
/ Det er noen
forutsetninger for at dette skal virke. Telefonen
må være på, Bluetooth må være på, du må ha BLE Beacons på kjøretøyene og en av
billett‑appene må være installert på telefonen. Siden BLE Beacons krever
ekstremt lite strøm, kan de installeres sammen med kortleserne som allerede er
rullet ut. I tillegg til dette er det noen spissfindigheter både for Android i overgangen til versjon 8, samt at iPhone må man være på iOS 7 eller høyere. /
En
slik løsning kan også gjøres mer avansert ved å sjekke din posisjon for å se om
du har billett for sonen du er i og bare tilby tilleggsbillett. Utformer du denne
typen løsning riktig kan du slippe unna eventuelle GDPR‑implikasjoner.
/ Det finnes også
andre «radio‑baserte» teknologier som Ultra Wide Band (brukt i Apples AirTags)
og det finnes standardiseringsorganer (LoRa) som jobber med lignende ting, men
disse teknologiene er ikke klare for mainstream bruk ennå /
Betaling om bord
Ruter
har allerede installert kortlesere for reisekort, hvorfor ikke kombinere disse
med NFC betalingsterminaler? Du trenger bare noen få “knapper” for 1‑4 soner, og
betalingsloggen på telefonen kan være betalingsbevis.
Hva med Vipps?
Hvorfor
kan vi ikke betale med Vipps om bord? Det er heller ikke så vanskelig å tenke
seg at vi kan betale med kort om bord på samme måte. Det som gjør dette litt
vanskeligere er at kontrollørene må ha en måte å kunne se hvilke kort som er
brukt om bord.
Hva med AI?
Det
finnes selvsagt AI‑løsninger som kunne håndtert mange av problemene over, med
ansiktsgjenkjenning og liknende teknologier som brukes i land «vi ikke vil
sammenligne oss med».
Gjør som Flytoget?
Hva
med sveipeløsningen til Flytoget? Den er jo brukervennlig? Det er en litt
urettferdig sammenligning. Den store geografiske dekningen og forhold ved
infrastrukturen ville gjort en slik sveipeløsning veldig kostbar. I tillegg er vel
dette bare en variant av adgangskontroll?
Tillit + smart bruk av teknologi
Vi
applauderer Ruter for å holde seg til et billettsystem som er tillitsbasert. Vi
tror det er mulig å få flere til å betale og holde kostnadene for innkreving
nede ved smart bruk av teknologi – og som i tillegg påkaller seg folks
oppmerksomhet på riktig måte. Samtidig har vi respekt for det teknologiske og
regulatoriske landskapet som vanskeliggjør et «sømløst Nirvana».
Men hvem vet: kanskje det rister litt i apple‑watchen neste gang du går på bussen?