Digitalisering handler også om mennesker, og med endringer oppstår ofte frykt
og motstand. Hvordan kan du som leder motivere dine ansatte til å tilegne seg
ny kunnskap?
Ledernytt har snakket med Anne Stokke som har etablert og utviklet flere
it‑konsulentselskap og som har bistått ledere i privat og offentlig sektor
innen digitalisering og atferdsendring i over tyve år.
Hun mener at det helt klart er en leders ansvar å motivere de ansatte til å ta til
seg ny kunnskap og å skape atferdsendring.
En leder må være tydelig og målrettet. Han eller hun må vite hvor de skal, hvorfor
de gjør det, og hvordan de skal kunne komme seg dit. Ledere må være bevisst på
at en organisasjon er en samling mennesker som ser seg tjent med å være akkurat
her, akkurat nå. Alle er seg selv nærmest – det er derfor avgjørende å få de
ansatte til å se egennytten i ny kunnskap.
Den 4. industrielle revolusjonen
Digitale teknologier fører stadig vekk til store omveltninger og
uforutsigbarhet. Dette krever en ny strategisk tenkemåte.
Stokke mener at det vil bli et klasseskille mellom de selskapene som har
gode datasett og de som ikke har det. De første kommer til å ha et konkurransefortrinn
som gjør at de på sikt kan utkonkurrere de siste. Evnen til å identifisere
viktige datakilder og å fange, samt håndtere data fra disse på en god måte, vil
derfor være en kritisk viktig oppgave for selskapene som ønsker å forbli
konkurransedyktige. Dette ser vi allerede i form av verdisettingen til selskap
som Apple, Google, Facebook, LinkedIn, Tesla osv. Alle disse selskapene fanger
og forvalter enorme mengder data som gir dem unike konkurransefortrinn.
‑ Teknologi har gitt oss helt fantastiske muligheter, men stiller samtidig
store krav til endring. Det er mye snakk om maskinlæring. Det handler om
læring, men det er ikke bare maskinene som må lære. Vi i Mindshift mener den
største utfordringen nå ikke nødvendigvis er teknologien i seg selv, men de
ansattes kompetanse på å utnytte mulighetene som teknologien gir. Til syvende
og sist handler det om folk.
Emosjoner og motivasjon
Stokke fastslår at dersom du som leder skal lykkes med atferdsendring, må du
spille på de ansattes egenmotivasjon. Du må forstå hva som driver og motiverer
folk, og forskjellen på indre og ytre motivasjon. Dypest sett har vi de samme
emosjonelle driverne; ved å oppnå belønning, unngår man frykt. Indre motivasjon
kan være nytten av å lære nye ting, få anerkjennelse, gleden av å få nye
oppgaver osv. Å spille på ytre motivasjon fungerer bare en stund – det er
kortvarig og kan fort bli ganske dyrt, som for eksempel belønning i form av
økonomisk gevinst. I tillegg viser forskning at så fort du fjerner insentivene
forsvinner motivasjonen.
‑ Ledere er nødt til å ha forståelse av hvilke verdimessige drivere de
ansatte har. De verdimessige driverne er individuelle. Psykolog og verdiforsker
Shalom Scwartz definerer verdier som «oppfatninger av hva som er ønskelig, noe
som påvirker hvordan folk velger handlinger og som evaluerer hendelser».
Verdier er individuelle eller kulturelle prinsipper som former hva vi gjør og
hva vi tenker. Verdier er ganske konsistente over tid, men kan også påvirkes og
endres.
‑ For å oppnå endring må ledere være gode på å håndtere emosjonene som vil
oppstå underveis. Du må fjerne frykt og vise muligheter. Frykt er nemlig
endringens verste fiende. Den påvirker valgene våre i mye større grad enn vi
tror og gjør at vi ikke klarer å tenke nytt, samtidig som vi går imot de
innlærte mønstrene – det som føles trygt og har fungert tidligere. I en
situasjon vi føler oss utrygge i, må ting løses her og nå og det er ikke
kapasitet til å tenke langt fremover. Innovasjon krever ofte nye tanker. Dersom
vi er i fryktmodus vil vi ikke skille oss ut og mene det motsatt av andre. Men;
frykt funker bra på å eksekvere det du allerede kan. Det er viktig å akseptere
både frykt og motstand og ha en åpenhet om hva som skal skje. Underveis er det
helt avgjørende med opplevelse av mestringsfølelse, motivasjon og støtte.
‑ Refleksjon, altså tenking, kan forsterke eller dempe emosjoner. Det tror
jeg vi alle har kjent på. På refleksjonsnivået ligger våre verdier, vår følelse
av rettferdighet og moral. Men saken er at det ikke er refleksjonene som tar
valgene, vi er mye mer styrt av emosjoner. Emosjoner påvirker atferd og vanene
våre. Opptil 80 prosent av alt vi gjør til daglig er vaner. På jobb, hjemme,
med venner. Vi gjør stort sett det samme og tenker ikke over hva vi gjør. Og
det er jo bra. Om vi skulle ha tenkt på alt som om det var første gang vi
gjorde det, ville det ikke vært igjen kapasitet til noe annet. Men atferd er
lettere å endre enn emosjoner og refleksjon. Ny atferd og nye vaner kan læres
og trenes opp.
Skap reell endring
Stokke er tydelig på at dersom du skal få til en reell atferdsendring, må du
ha evne til utholdenhet. Det er helt avgjørende for endring at du vet hvor du
skal, og at du er langsiktig nok i målet. Ofte stopper det opp når det kommer
til eksekveringsfasen. Derfor er det viktig å sette sammen team med ulik
kompetanse og egenskaper, slik at ikke alle er entusiaster som går tom
samtidig, eller detaljfokuserte folk som ikke evner å løfte blikket. Deretter
må du ha kontinuerlig fokus på målet, dele opp elefanten og identifisere små
suksesshistorier som skal feires.
‑ Ta høyde for nedturene – for de vil komme. De er lettere å forholde seg
til når du ser langt nok frem og er mentalt og praktisk forberedt. Gjør læring
til en integrert del av hverdagen. La alle ansatte få en analytisk tilnærming
til å løse problemer og til å ta beslutninger. Du må kartlegge
kompetanseområdet som skal bygges, systematisk og i detalj. Det nytter ikke med
spisskompetanse innenfor noen områder hvis man har store hull innenfor andre.
Ved å kartlegge kompetansen til hver enkelt ansatt kan man tilpasse læringen
til hver enkelt sitt nivå. Samtidig kan man på aggregert nivå finne ut hvor
selskapet har huller, slik at man kan gjøre de riktige tiltakene.
Tenk stort, men start i det små.
Det kan være lurt å begynne i det små.
Hold enkle kurs og gi oppgaver som gir mestringsfølelse i stedet for å gå
for hardt ut slik at ansatte overveldes med oppgaver og ting de skal lære. Ta
høyde for at ting kan ta tid og at mye vil endres underveis. Samtidig er det
viktig å heller ikke tro at du har alle svarene med en gang.
Støtte fra toppen.
Toppledelsen må stå 100 prosent bak initiativet. Hvis ikke toppledelsen
synes dette er en viktig endring, så vil de ansatte ignorere det. De har mye
annet å bruke tiden sin på. Det er helt avgjørende at ledere viser entusiasme
og er engasjerte ‑ og ikke minst har troen på at resultatet vil være nyttig for
både bedriften og de ansatte.
Hvorfor gjør vi dette?
Det aller viktigste du bør gjøre er å forklare hvorfor endringene er nødvendig
‑ om mulig skreddersy budskapet til funksjonen til hver enkelt. Det vil helt
sikkert komme spørsmål som «hvorfor trenger jeg akkurat dette kurset?» og til
og med «hvorfor trenger jeg å lære meg akkurat dette begrepet?». Da må du ha
svarene klare for å vise at du har kontroll og vet hva du driver med slik at de
ansatte fortsatt har troen og holder motivasjonen oppe. Gi de informasjon om
fremdriften og vær åpen om eventuelle utfordringer. Dette skaper tillit mellom
ledelse og ansatte.
Tips:
Vær holistisk ‑ Vil noe ‑ Sett i gang!
Forstå hva som skal til for at folk skal gidde å jobbe for det.
Våg å tenke stort nok.
Ikke løp etter teknologien, men tenk på hvordan du kan bruke den for å revitalisere verdiforslaget ditt.
Bestem deg for hvordan fremtiden skal være.
Våg å sette av tid nok til de ansatte til å utvikle seg – det koster penger, men er nødvendig
Våg å delegere og være utenfor komfortsonen. Der vil du være resten av livet uansett.